Nå er vi kommet hjem fra tre dager på fjellet. Tre herlige dager med en herlig gjeng. Mange av de vi var på tur sammen med hadde vært klassekamerater i lang tid så jeg var litt redd for at vi skulle ble de "nye" og derfor bli litt eksludert, men slik ble det ikke. Makan til herlig og inkluderende gjeng!
Turen startet med godt vær, god stemning og grilling.
Og den første kvelden i teltet gikk strålende. Siden vi skulle opp i normal tid fant vi ut at vi tok tidlig kveld. Eller, vi gikk ikke til teltet før klokka elleve, så vi sov vel ikke før midnatt, men dog, tidlig til å være skoletur.
Det hadde ikke gjort noe om vi hadde drygd kvelden litt, for Pernille fortsatte med sine gode sovevaner. Hun sov til litt før sju, fikk litt mat og sovnet igjen. Vi ble faktisk vekt av Erlend halv ni - haha.
På tirsdag gikk turen opp mot Okstindene (ett av de tre fjellene i kjeden er Nordlands høyeste faktisk) og til Oksbreen. Verken jeg eller Nicolai hadde vært på en isbre tidligere så det skulle bli veldig spennende.
Turen opp var ikke så lang som jeg hadde trodd. Det er selvsagt noe annet å gå med fem ekstra kilo hengende på magen, men det gikk veldig, veldig greit. Og siden Nicolai er litt sterkere enn meg tok jeg Pernille på veien opp og Nicolai tok henne på vei ned. Jeg syns nemlig det er tyngre å holde igjen på nedturen enn å traske seg oppover.
På bildet over er vi akkurat ferdig med en liten rast. Det er viktig med litt mat og drikke på slike turer! Og kanskje litt pause.
Da vi kom opp til isbreen ble jeg faktisk litt satt ut. Jeg hadde som sagt aldri vært på en isbre tidligere så jeg hadde ikke sett for meg hvor voldsom den skulle være. Den var jo enorm. Og VELDIG blå!
Og siden vi hadde tatt med Pernille opp dit måtte det jo også selvsagt mates. Og etter matinga tok pappa over slik at jeg kunne være med på forsøkene som ble gjennomført på isen.
Etter arbeidet på isen tok vi turen ned til brefoten der vi så på breporten. Den var ikke så voldsom som jeg hadde sett for meg, så der ble jeg nesten litt skuffet. Kanskje fordi selve breen var mye, mye større enn det jeg hadde trodd - jeg vet ikke!
Da vi begynte på nedturen var vi både blaute og slitne. Når det er en stund siden siste fjelltur sier det seg selv at ikke alle turmusklene er like trente. Heldigvis var vi to om bæringa og vi fikk hvile litt hver sin gang.
Kvelden gikk med til sosialisering sammen med klassen. Pernille fikk også sin dose oppmerksomhet. Morgenen etter våknet vi til et kjempesmil i voksiposen. Det er så herlig med en superblid unge om morgenen. Spesielt på telttur. Og da er ingenting koseligere enn å ha litt kvalitetstid i soveposen før man står opp.
Noen mente jo i forkant av denne turen at den både var unødvendig og utrygg for Pernille sin del, men se på bildet under! Ser dette ut som ei misfornøyd frøken? Jeg tror ikke det. Jeg tror dette gliset gjenspeiler tidlig, men ekte turglede - haha.
Dagen i dag gikk med til litt oppsummering, graving og litt plukking av sopp. Det var jo tross alt en skoletur og ikke BARE kosetur. For min del i alle fall.
Tusen takk for turen alle sammen! Super gjeng - super tur!
