Del 1 - VIELSE

Siden det ble tatt en del bilder så blir bryllupet vårt del opp i flere innlegg. Jeg starter med vielsen – som jeg syns ble ubeskrivelig perfekt. Jeg er veldig glad for at vi bestemte oss for å ta det utendørs. Det så litt skummelt ut da jeg våknet, men jeg har hørt rykter om at det var svigermor som trumpet dette gjennom – TUSEN takk for det. Plan B var nemlig å ha det inne i teltet der det var dekt opp til bryllupsmiddag. Det hadde jo selvsagt gått bra, men siden det bare var duskregn er jeg veldig glad for at det ble mellom hesjene som planlagt. For mer romantisk kunne det vel ikke blitt.

Før vielsen var både jeg og Nicolai veldig spente. Jeg kanskje mer nervøs siden jeg satt i kjellerstuen og ble ordnet på håret mens Nicolai sprang rundt på hele øya for å bistå der det trengtes. Jeg tror ikke han rakk å bli så nervøs. Ikke før selve vielsen var i gang.

Synet som møtte meg da jeg hadde gått ut av ytterdøren var ubeskrivelig. Jeg ble nesten rørt til tårer allerede da pappa hentet meg i kjelleren og vi gikk ut sammen. Det krydde av folk i pene klær med paraplyer. Det var veldig spesielt samtidig som det var ubeskrivelig romantisk.

Da jeg gikk oppover ”kirkegulvet” gikk nervøsiteten over for langt der fremme sto verdens kjekkeste brudgom. Synet av Nicolai i kjole og hvitt samt flosshatt var til å bli stum av. Ja, JEG ble stum! Jeg kjente at det å gifte seg med Nicolai var noe av det riktigste jeg kom til å gjøre i hele mitt liv. Han er et funn – definitivt!

Marius og Steffen skal ha mye av æren for at vielsen ble så ”vår” som den ble, for Marius sang mens Steffen spilte gitar. ” Wherever you will go”, ”Finast eg veit” og ”Bruremarsj fra Lødingen”. Fantastisk! Jeg kunne ikke tenkt meg noe annet. Ingenting faktisk. For det var så fint å høre på. Og det var så personlig. Tusen takk gutter, dere var fantastiske. 

Da jeg hadde kommet opp ved alteret (høyballene) og fått satt meg ned kom klumpen i halsen med en gang. Jeg ble helt satt ut av Nicolai. Han var så utrolig kjekk i den dressen. Dessuten følte jeg meg så utrolig beæret over at det faktisk var meg han ville gifte seg med. Det var MEG, av alle i hele verden. Du som leser dette tenker kanskje at det er veldig klisjé, men du aner ikke hvordan det føles før du sitter der selv. Det går virkelig ikke an å forestille seg. Jeg tror kanskje det var den beste følelsen i hele verden.

Under vielsen regnet det litt. Ikke mye, men akkurat nok til at det skulle bringe lykke. Det sies jo at det bringer lykke med litt regn i sløret – så da får vi bare tro på det. Jeg tror uansett at det lille regnet vi fikk under vielsen satte sitt preg på den spesielle og romantiske stemningen. Dog, det ble litt kaldt siden jeg ikke hadde noe over skuldrene, men heldigvis hadde jeg verdens beste forlover som rask tok affære. Hun fikset en paraply (som hun holdt under nesten hele vielsen!) og vips var jeg tørr og håret ble ikke ødelagt. 

Og ja, jeg ble rørt til tårer - flere ganger. 

Siden vi hadde skreddersydd vår egen vielse bestemte vi oss for og ikke bare si ”JA” når presten spurte om vi skulle leve sammen i gode og onde dager. Vi satte også på hverandre ringene etter at vi hadde gjentatt etter presten: "Jeg vil at du skal bære denne ringen som et tegn på min kjærlighet til deg, og som et tegn på den pakt jeg i dag har inngått med deg!". Jeg er veldig glad for at vi valgte akkurat det, for det var kanskje noe av det romantiske jeg har vært med på.

På forhånd hadde jeg gruvd meg litt for dette med ”nå kan du kysse bruden” siden det hadde vært typisk oss (meg) å ødelegge det. Jeg var sikker på at vi ikke greide å bestemme oss for ”hvilken side” vi skulle kysse på osv, men det gikk strålende. Jeg tenkte ikke på noe annet enn at det virkelig var oss og at vi nå skulle leve lykkelig resten av våre dager.

Etter selve vielsen, før vi gikk nedover ”kirkegulvet” igjen satt vi på samme side, holdt hender og fortalte hverandre hvor glade vi var i hverandre. Jeg vet at det (nok en gang) høres ut som en klisjé, men jeg var så ekstremt lykkelig. Jeg var sikker på at vi kom til å bli lykkelige sammen og at det kom til å vare livet ut. (Og det er jeg fortsatt.) Jeg hadde virkelig funnet drømmemannen. Drømmemannen som i tillegg hadde valgt meg.

Del 2 – Bryllupsmiddag, kommer etter hvert. Først skal vi komme oss nordover. Så skal vi se om vi ikke får til en fjelltur med litt teltovernatting. Så skal vi pakke ut. Så reiser Nicolai på jobb. Så skal jeg se om jeg får satt meg ned med et nytt innlegg. Dere får kose dere med dette enn så lenge.